Long time no see

Naa har det blitt litt for lenge siden forrige innlegg, og jeg har alt for mye aa fortelle til at jeg har tid til aa skrive alt.

Vi forlot Australia for litt over en uke siden, og tilbrakte noen dager i Singapore foer vi satte kursen mot Thailand. Singapore er rent, varmt, fuktig, rikt og billig, noe som egentlig passer meg ganske bra. Vi bodde paa et lite gjestehus som var kjempekoslig, og KJEMPEBILLIG (det er egentlig regelen i Asia), sammen med Taran og Iris fra klassen. Det gikk for det meste i shopping, spising og sightseeing (Chinatown, Little India og Arab Street).

Turen til Bangkok var behagelig, floey med Air Asia fra Singapore. Tok nattog fra Bangkok til Chiang Mai, og tilbrakte 3 dager med aa gaa rundt i jungelen med 10 kg paa ryggen. Sov i bungalower om natta, dusjet i elva, gikk paa do stort sett i et hull i bakken, men vi hadde a great time. Moette fire gutter fra Australia som vi ble venner med, og det er trist aa maatte forlate dem i dag... Men saann er livet. Man kan ikke faa med seg alt (eller alle, i dette tilfellet).

I morgen drar Mari og jeg videre til Khao Sok National Park, og skal igjen sove i bungalows i jungelen, ri paa elefanter og litt annet forskjellig.

Det foreloepige inntrykket av Thailand er at det er ekstremt billig; betaler du mer enn 20 norske kroner for en middag, er det et dyrt sted!

Japanske betraktninger

Japan er et rart land.
På den ene siden er det et land som ligger høyt oppe på den teknologiske stigen; de har toaletter som spyler deg in the beehive når du har gjort ditt fornødne, i storbyene er store blinkende neonskilt uunngåelige, og Japanerne er oppfinnerne av Asimo, den best utviklede roboten i verden.
På den andre siden, virker det som om Japan er stuck in the 1900s. For eksempel er røyking meget sosialt akseptert, og bestiller man non-smoking room på hotell, kan du banne på at rommet er innrøyket, og at de i resepsjonen ikke skjønner hva du mener når du klager på lukta. I informasjonsmappen du finner på hotellrommet står det at man ikke får ha me seg "items of loathsome smell" inn på rommet, men der er altså tobakksrøyk ikke inkludert. Meget merkelig.
Det er også en enorm forskjell på menn og kvinner i arbeidslivet; kvinner blir kraftig undertrykt, og det er ikke ulovlig å diskriminere på grunnlag av kjønn. (Om man er kvinne kan grunnen til at man ikke får jobb være at "Ja, men du skal vel snart bli gravid og stifte familie?")
Noen av AA-studentene har også bemerket at det er rart at japanere fremdeles spiser med pinner, og ikke gaffel og kniv, når landet ellers er så høyteknologisk. Men i det tilfellet er det vel snakk om acceptance of culture, eller noe i den dur; jeg har enda til gode å høre om noen som har dødd av passiv spising med pinner.

Noe som har forårsaket mange øyeblikk av hysterisk latter for Mari og min sin del er eksemplene av Ingrish (japansk-engelsk; relativt tilfeldig oversettelse fra japansk til engelsk) man møter i løpet av en dag. Hotellet vi bodde på i Tokyo var et stort, vestlig hotell, men de klarte for eksempel å skrive "No-smorking area" en plass, og "No-smoroking area" en annen plass. Ved siden av rulletrappa på hotellet var der et skilt med påskriften "Please note it", men hva er det man skal notere seg? Ikke vet jeg.
Den Ingrish-morsomheten som tok kaka fant vi på en togstasjon. Det var en passasje hvor folk gikk ganske fort, og så var der et litt krappt hjørne hvor de hadde hengt opp et stort, gult skilt med påskriften "CLASH!" og tegnet to mennesker som krasjet i hverandre.
Flere morsomheter kommer når jeg får lastet opp bildebevis.

Flyturen fra Tokyo til Brisbane var relativt interessant. Japan Airlines har designet flyene sine for japanere, så klart. En kjempe som meg som ruver hele 174 centimeter (ja, HUNDREOGSYTTIFIRE CENTIMETER, wow) over bakken, har det følgelig ikke spesielt godt i midtsetet. Det som gjorde saken even better var japaneren som satt ved siden av meg på høyre side. Han kunne ikke være mer enn 160 cm høy; tærne hans nådde vel knapt bakken når han satt i setet. Rett etter jeg satt meg ned kjente jeg at han hadde en spesiell odør. Der var svettelukt når han bevegde på seg, men det som tok kaka var ånden hans. Selv om han pustet med nesa og ikke mot meg i det hele tatt, kjente jeg lukta av innrøyka lunger, krydret med hvitløk og kaffe treffe meg hver gang han pustet ut.
Han sovnet ganske fort etter takeoff, og han var så japansk at han ikke klarte å lukke øynene når han sov, så han hadde en glipe mellom øyelokkene på kanskje tre millimeter hele flyturen. Etter hvert som han falt i dypere og dypere søvn, åpnet munnen hans seg mer og mer, og det ble vanskeligere og vanskeligere for meg å ignorere godlukta. Hadde det ikke vært for at Mari satt på min venstre side så jeg kunne komme meg ut i midtgangen og ta pustepauser, tror jeg kanskje at jeg hadde begynt å gråte.
Det gikk faktisk så langt at jeg vurderte å spørre om han hadde kjæreste, og sagt "I know why" hvis han svarte nei. Men jeg hadde ikke guts. Kanskje like greit.

Uansett, nå er jeg vel hjemme i Australia (ja, det har blitt omtalt som "hjemme" i de to japanske ukene), og skal tilbringe en langhelg på et luksusresort i Cairns før det bærer tilbake til Brisbane og den o, så harde hverdagen.

Legger plutselig ut bilder, så følg med! :)

Kon'nichiwa!

Da har den norske delegasjonen ankommet Japan, og hva skal man si? Dette landet er annerledes fra alt jeg noen gang har opplevd, og jeg regner med jeg aldri får se noe lignende igjen.

Tokyo from inside a moving bus.

Etter to meget turbulente landingsforsøk landet vi successfully på det tredje forsøket i Tokyo mandag 26. oktober. Fra første stund skjønte vi at vi var i Asia; mennesker med munnbind var over alt. Fra landingsterminalen bar det i tog til flyplassens hovedbygning, der vi måtte gjennom varmekameraer (svineinfluensa?), streng passkontroll og en bunch med folk.

Grunnen til den harde landinga var en tyfon som herjet Tokyo, og det fikk vi merke da vi kom til hotellet og skulle gå fra bussen til inngangen (ca 10 meter). Da ble vi gjennomvåte av det rene sunnmørsregn. Hjemlengsel! Etter en strabasiøs ferd gjennom Tokyos hovedjernbanestasjon for å få tak i billetter til neste dags ferd (som vi ikke fikk tak i), tilbrakte vi natten på et hotell med innrøyka rom, men morsomme do! Om du ville kunne doen spyle deg i rompa når du hadde gjort ditt fornødne, og det måtte jo jeg, nysgjerrig som jeg er, prøve. Men det var ingen behagelig opplevelse, og heldigvis fantes det en stopp-knapp.

Mitt og Maris rom i Tokyo. Det lå hver sin kimono på senga til oss
da vi kom!

Tirsdag tok vi tog tilsvarende strekninga Oslo-Bodø på litt over fire timer med hurtigtog (Shinkansen) fra Tokyo til Hiroshima. Der var vi på Peace Museum der det stort sett handlet om the A-bomb. Det gjorde stort inntrykk på de fleste av oss, og det gjorde også en forelesning vi hadde senere på dagen, der en dame som overlevde atombomben fortalte sin historie.

En klokke som var utstilt på fredsmuseet. Den stoppet akkurat
klokken 8.15, da atombomben smalt over Hiroshima.

I Hiroshima overnattet vi på Aster Plaza, som er et kulturhus/konferansesenter/internasjonalt studenthus. Det er for øvring ingenting her som minner om et studenthus; omtrent alle av oss har enkeltrom (litt deilig med privacy etter åtte uker boende oppå noen andre), med eget bad, og stoooor seng :)

I går, 29. oktober, hadde Mari bursdag, men vi fikk ikke feira så veldig mye siden vi har innetid ved midnatt. Vi var forøvrig også opptatt med hjemmebesøk hele kvelden. Det var en veldig interessant opplevelse, men jeg hadde for å være helt ærlig forventet meg noe litt mer eksotisk enn mozarella, kjøttboller og spaghetti til middag. Høydepunktet på kvelden var når de to døtrene i familien (7 og 10 år) lærte oss å lage origamifigurer (gjett hva jeg skal gi i julegave i år...? ;))

I kveld er siste kvelden i Hiroshima, og vi har nettopp hatt avskjedsfest på en liten café i nærheten av hotellet. Der var det buffét og konsert med et band som heter Asian Wings, noe som viste seg å være mye bedre enn forventet. Det var en fin avslutning på en dag som har inneholdt både nakenbading i japanske varme kilder og Shiatsu-massasje.

De neste dagene skal vi tilbringe i Kyoto, før vi setter kursen mot Tokyo og deretter Brisbane igjen den 7. november.

Sydney

I går kom vi tilbake til Brisbane etter seks dager i Sydney, en tur som var helt ubeskrivelig! Vi kom ned dit tidlig torsdag morgen, og sjekket inn på Funkhouse Hostel, midt på Kings Cross. Kings Cross er hore-, dop-, homo- og strippeklubbgata i Sydney, så du kan kanskje tenke deg at vi så mye rart i løpet av den lille uka vi habiterte Funkhouse.

Torsdag, som som sagt var første dagen, gikk med til basic sightseeing. De med retningssans tok kartet i hendene og ledet oss uten retningssans i direction Sydney Harbour. Vi gikk et godt stykke langs vannet før vi kom til The Botanical Gardens; et konsept jeg for øvrig tror er widely used i Australia. Vi vandret i ca fem minutter før Mari stoppet opp litt foran meg og ropte: "Der e d! Der E D!!". "Ka som e der?" svarte jeg (rart med dialekt og bokmål i kombinasjon her, merker jeg), og ble ganske perpleks da jeg kom dit hun sto, så i samme retning, og så operahuset åpenbare seg på et utspring en kilometer unna. Det var bare så uvirkelig at vi faktisk sto og faktisk så noe som vi har sett på bilder så mange ganger.

Operahuset took us by surprise der det lå og solte seg!

Lørdagen ble tilbrakt i bydelen Paddington, hvor det ble holdt lørdagsmarked. Det var egentlig ikke så veldig spennende, bortsett fra en asiat som satt og skar ut mønster i skallet på frukt, og en mann (relativt attraktiv) som sto og holdt en ni uker gammel, sovende valp i hendene (noe som ikke gjore han mindre attraktiv akkurat). Etter en times tid og en belgisk vaffel på markedet, inntok vi shoppinggata i Paddington, noe som resulterte i en massiv spending spree for noen, mens andre (jeg) held my horses og brukte et relativt lite beløp i Abercrombie-butikken.

Resten av uka gikk i tradisjonell sightseeing, og Mari, Jonas, Mathias og jeg tok ferge til Manly (bydel i Sydney) og tok bilder av solnedgangen over Sydney og operahuset. Selv om jeg har sett en solnedgang 777 ganger før, var dette helt spesielt.

Sydney i solnedgang på vår tur tilbake fra Manly.

Mandag hadde Lotte bursdag, og vi dro til Palm Beach, hvor Home and Away spilles inn. Vi hadde store forhåpninger om å få overvære innspilling og gi en klem til selveste Alf, men det var visst ikke innspillingsdag. Palm Beach var uansett fantastisk, og vi benyttet anledningen og den flotte settingen til å lage vår egen episode av Home and Away.
Om kvelden var det bursdagsmiddag på en kjempekoselig restaurant, og maten var KJEMPEGOD! Jeg og bursdagsbarnet delte en sjokoladefondue til dessert og det var helt nyydelig.

Noen som har sett dette før, eller?
Palm Beach, aka Summer Bay.

Tirsdag var hjemreisedag, og de av oss som ikke dro til Blue Mountains for å se på fjell (vi har da nok fjell hjemme..? :p) tilbrakte dagen i Botanical Gardens. På vei dit gikk vi innom et supermarked, og der så vi faktisk Martha Stewart fra Home and Away! Hun var kjempelav i virkeligheten... Hvis noen lurte.

På mandag drar vi hele gjengen til Japan, og jeg kjenner det skal bli litt deilig med change of scenery. Brisbane er flott, og jeg har hatt det kjempebra, men det begynner å bli litt kjedelig for å være ærlig! (Please, remind me når jeg er kjempestressa midt i Japan-oppholdet!)
Uka etter Japan blir det dykking og surfing i Cairns, for så en uke i Brisbane før det blir avreise mot Norge via Asia (Thailand ++ i tre-fire uker).
Vi er halvveis i hele opplegget, og det er ganske merkelig og ubeskrivelig. Det virker som om disse to månedene har gått kjempefort, men samtidig virker det som det er en evighet igjen...

Byron Bay og managementet på Kangaroo Point

Fra torsdag til søndag i forrige uke var vi en gjeng i Byron Bay og levde livet! Vi bodde på Aquarius Backpacker's Hostel, og det var helt greit egentlig! Mari, Johannes og jeg kom en dag etter de andre, og hostellet hadde klart å overbooke romtypen vår (høres det kjent ut, SAS..? :p) så vi fikk et "luksuriøst" rom med to etasjer. Vi var kjempefornøyde helt til Mari hylte fra badet og hadde funnet en smasha kakerlakk (den var ENORM) midt på golvet, og til vi så kjøkkenet. Ugh.
Fellesområdet på hostellet var fantastisk, og det så egentlig ut som om de hadde brukt alle pengene de hadde på å pusse opp der, uten å bruke en krone på rommene. I fellesområdet var der pool table, en ganske stor bar, bra og billig internettilgang, og generelt bra stemning!
Jonas og Mari i fin positur.

"Middag" (i gåseøyne fordi det var fantastisk små porsjoner) var inkludert i romprisen, og drikken i baren var ganske billig! Men det skulle jo faktisk bare mangle i og med at det var forbudt å ta med seg drikke inn på området, og i HVERTFALL var det ikke lov å drikke på rommet... Men vi var jo tre gjerrige sunnmøringer på rom, så vi brydde oss fint lite om det og smugla inn det vi fant nødvendig.
Torsdagskvelden var relativt spesiell, i og med at da vi hadde kommet inn på byens mest populære utested, Cheeky Monkey, fikk vi en bekymringsmelding fra to av jentene som overnatta i telt på stranda. De hadde hørt trommer og noe de trodde de var et "aboriginsk ofringsrituale", så vi sprang mannsterke (Jonas og fire jenter) i flipflops ned til stranda og hørte hva som hadde skjedd. Da Mari og jeg skjønte at det ikke var så alvorlig som først antatt, tok vi oss opp gjennom en skog til der vi trodde utestedet var. Men skogen ledet rett mot et togspor, og det var helt mørkt så Mari måtte ta bilde med blits for å kunne se hvor vi satt bena. Her er to av kunstverkene som ble til av dét:
Ja, der står "danger"...


Dagen etter var en deilig dag, og noen leide surfebrett mens andre fant seg bodyboard og brukte i bølgene. For min del ble det bodyboard, og en morsommere måte å takle bølgene på skal man lete lenge etter! Om man klarte å bli tatt av bølga på riktig tidspunkt surfet man innover mot stranda på magen, i et forrykende tempo.
Om kvelden var det ut igjen, og det var en litt mer fullstendig kveld der vi klarte å holde oss unna mørke, skumle og forlatte togspor.

Både på lørdag og søndag regnet det, så det ble litt amputert og vi satt på café stort sett hele tiden de dagene. Det funket veldig bra, fant den beste caféen til nå i livet, Twisted Sista Café.
På søndagen var det total chilling med kortspill i regnet og sushi til middag før en tissatrengt totimers busstur hjem til Brisbane på ettermiddagen.
Tradisjonelt, Australsk regn. Det skjer oftere enn man skulle trodd.

Johannes og Aussie Brekky. Tror han var ganske fornøyd
selv om det kanskje ikke ser sånn ut akkurat her...

Jonas kosa seg på café en hel dag faktisk.

... og det gjorde Mari også!

Maten min på Twisted Sista. Gjett om jeg var fornøyd da!!
Regnet, tissatrengtheten og den generelle giddalausheten på søndag gjorde at jeg så rødt da vi kom hjem og fant et brev signert "the Management" på Kangaroo Point Holiday Apartments, hvor vi bor i Brisbane. Brevet var et fellesvarsel til alle i den norske gruppa om at hvis vi fikk flere naboklager, ble vi kasta ut "with no refund and no questions asked". La meg informere om hva som kan resultere i naboklage:
- Kortspill
- Filmkveld
- Samtale mellom mer enn to personer
- Å komme hjem fra byen midt på natta for å hive seg i seng uten et ord.

Så du kan kanskje se for deg min fortvilelse, siden vi hadde hatt en god og åpen dialog med resepsjonistene, som hele tiden har sagt at det er kun etter midnatt i helgene det skal være tyst.
Men jeg har, av en eller annen grunn, en del aggresjon oppspart i systemet for tida, og har tenkt å ta den aggresjonen ut på "the Management" (hva med å skrive under med navn? Det er da vel vanlig folkeskikk). Selv om det har vært bra å bo der, er jeg veldig glad vi snart er ferdige med pripne folk...

Én måned hjemmefra!

Nå har vi vært en måned i Australia, og jeg for min del har nok opplevd mer på denne måneden enn jeg har gjort i løpet av mine 22 år i Norge, både på godt og vondt. Når man har vært borte så lenge merker man hva man virkelig savner, men også hva man virkelig IKKE savner.

Bare for å ha sagt det; jeg trives veldig godt i Australia og tror faktisk jeg elsker dette landet. Om du som leser dette noen gang får sjansen til å dra hit, legg all tvil til side og REIS AVGÅRDE! Her i Brisbane er det vanskelig å ikke finne hva man leter etter, og folk er fantastisk hyggelige! Det er faktisk utrolig, og det er vanskelig å skjønne vennligheten før du faktisk er her og opplever den. Jeg smiler faktisk stort sett konstant fordi folk stort sett smiler konstant til meg.

Så, hva er det som er så fantastisk med Australia?

SOLEN: Den skinner ofte, mye og gir, i motsetning til den norske sola, alltid varme.
AT JEG KAN VÆRE IMPULSIV: Jeg vet aldri hva dagen bringer når jeg står opp, og det er så deilig!
DET SOSIALE LIVET: Jeg er jo aldri alene her, noe som passer meg ypperlig. Jeg bor oppå tre andre, men det går helt fint! Jeg elsker jo de fleste folk. Oh my God, I'm turning into a hippie...
BILLIG MAT OG DRIKKE: Alle som kjenner meg, vet at jeg elsker mat og å shoppe i utenlandske supermarkeder (Sofie og Renate: jeg har funnet flere som er som meg! Jeg er ikke alene om å sikle etter utenlandske varer i utenlandske hyller!!)
MINST ÉN FEST I UKA: Trenger jeg forklare...?
JEG HAR FÅTT EN NICE LIVSSTIL: Opp klokka sju (senest) fem dager i uka for å jogge eller gå 5 kilometer.
NYE SHOPPINGMULIGHETER: Siden jeg er ei jente som er forholdsvis glad i å shoppe, er det deilig å se andre klær og andre shoppable items enn de som finnes på Vero Moda, Bik Bok og H&M. Og det er jo billig!
AT DET ER NYE OPPLEVELSER HVER DAG: Stort sett hver dag møter vi på nye utfordringer, men vi klarer alt så braaa!!!!
MARI: Jeg elsker Mari! Jeg kan love at oppholdet i Australia ikke hadde blitt like bra om hun ikke hadde vært med.

Og hva savner jeg...?

PEIK: Jeg har hatt utallige drømmer om hvordan han kommer til å reagere når jeg kommer hjem, og den verste av de var at han ikke husket meg. MAMMA OG PAPPA; VIS HAM BILDER OG SLEPP HAN INN I KLESSKAPET MITT!
NORSKE GUTTER: Ikke at vi ikke finner hvis vi leter her nede, men det er litt for mange ekle, ufordragelige degoser her nede altså (Ja, pappa, du kan puste lettet ut)...
Å KJØRE BIL: Jeg har aldri gått en måned uten å kjøre bil siden jeg fikk lappen, og selv om jeg kan leie bil hvis jeg vil, er ikke venstrekjøring noe jeg har tenkt å begi meg ut på med det første (Ja, mamma, du kan puste lettet ut).
RARE, NORSKE MATVARER: Av og til får jeg mistenkelig lyst på bringebærsyltetøy og brunost, surmelk, vafler, skikkelig hvitost, og ikke minst skikkelig brød.
HØSTEN (men bare litt): Høstfarger, rim på bakken, frostrøyk fra munnen, og ikke minst, høstshopping (men det savnet jeg til og med før jeg dro).
JOBB: Jeg hadde jo verdens beste jobb før jeg dro, og jeg gleder meg stort til å komme tilbake til den etter nyttår.
STABIL OG RASK INTERNETTILGANG: Internett i Australia er treigt. Veldig treigt og veldig dyrt!

Så savner jeg jo selvfølgelig Sofie, Renate, Rasmus, Siri, Lena, Anniken, Birra, og farmor og mormor og morfar! Og gjengen på hotellet tenker jeg på stort sett hver dag!
Jeg har ikke lyst at dette eventyret skal ta slutt, men jeg gleder meg samtidig litt til å få en dose Norge før jeg igjen setter ut på nye eventyr. For DET skal jeg; nå har jeg virkelig funnet ut hva jeg liker: UTLANDET!

Beklager at det ikke ble bilder denne gangen, men internettforbindelsen er så treig at jeg hadde blitt sittende til uti neste uke...

Stradbroke Island og boomerang-kasting

I går var vi på Stradbroke Island, og en deiligere strand har jeg aldri vært på. Sanda var så finkorna at det var mer som et pulver, og vannet var akkurat passelig temperatur, så vi stupte uti bølgene alle mann og hørtes sikkert ut som en gjeng småjenter når bølgene kom susende mot oss.


Etterpå ble vi kjørt til andre siden av øya og møtte en aboriginer som lærte oss om forskjellige jaktteknikker og hvordan våpnene fungerte. Etterpå fikk vi lære å danse tradisjonelle aboriginerdanser, og da følte jeg meg som en true indigenous person, eller som Ola sa: "Dette er mistenkelig likt slik vi danset i russetida...!". Til slutt fikk vi hver sin boomerang vi skulle dekorere, og da ble jeg som et barn! Kunst og håndverk er meditasjon for sjelen!

Min boomerang til venstre og Maris til høyre.


Ellers går alt på skinner, svart kaffe er bedre enn jeg trodde, og bare av og til sniker jeg til meg litt melk og sukker i. I know. Bad girl.

Leave a comment and make me happy =)